![]() |
|||||
![]() ![]() ![]() |
|
||||
![]() |
|||||
OrkesterhistorienDen spede begynnelsen Studentersamfundets Orkester er egentlig den eldste gjengen på Studentersamfundet. Det er usikkert akkurat på hvilken dag stiftelsesbegivenheten fant sted, men det er klart at det skjedde en gang på høsten 1910. Trondhjem Studentersangforening (TSS) ble også stiftet en gang denne høsten, og de hevder å være oss rangen stridig. Dette ble tatt opp på et Lørdagsmøte, hvor det ble avholdt loddtrekning omkring saken, og enden på visa ble at TSS vant med 18. oktober, mens vår stiftelesesdag ble satt til 24. oktober. Det er selvsagt likevel vi som egentlig er eldst. Det som ble opprettet som Studentersamfundets Orkester var opprinnelig bare et kammerensemble, som kom istand etter initiativ fra Kolbein Sydnes. Etterhvert vokste orkesteret, og etter et par tiår begynte det å likne på et ordentlig symfoniorkester. Dette orkesteret er det som vi idag kjenner som Studentersamfundets Symfoniorkester, eller Symf.Orch., og det opprinnelige navnet, Studentersamfundets Orkester er idag det offisielle navnet på hele den gjengen som vanligvis går under navnet Musikerlåfte', og som i dag består av sju orkestre. Tilvekster Den første tilveksten i tillegg til symfoniorkesteret var Bodega Band, som hadde sin første spillejobb i den nyutgravde Bodegaen på Samfundet i 1929, og som dermed er Norges eldste fungerende storband. Bodega Band og Symf.Orch. rådet lenge grunnen alene, men i 1967 slo noen strykere fra Symf.Orch. seg sammen for å danne Snaustrinda spelemannslag, Studentersamfundets gammeldansorkester, som et Musikerlåfte's svar på Strindens Promenade Orchester, som hadde blitt opprettet fire år tidligere. Snaustrinda ble den tredje gruppa på Musikerlåfte' (som på denne tiden holdt hus oppunder taket på Samfundet, oppe på Nordre sideloft), men allerede på 70-tallet ble to nye storband stiftet: S. Møller Storband i 1974 og Kjellerbandet i 1977, som begge er vitale i jazzmiljøet på Samfundet og i Trondheim forøvrig. Til UKA-89 ble det stiftet nok et orkester, denne gang et salongorkester, som skulle spille taffelmusikk før revyen. Salongorkesteret ble imidlertid fort innlemmet som fast medlem av Orkesteret. Ett år senere, på initiativ fra Jan Olav Rolvsnes, utkrystalliserte kammermusikkvirksomheten blant strykerne i Symf.Orch. seg i Kammerorkesteret Jan Olavs, som første gang underholdt på en kammeraften høsten 1990. Dette kanskje litt vel humoristiske navnet ble noen år senere endret til det mer ærverdige St Olav Kammerorkester, foreløpig siste utskudd på Orkesterets stamme. Samfundet og UKA Studentersamfundets Orkester har som gjeng hele tiden hatt som sin primære oppgave å danne orkester til revyen under UKA. Revyorkesterets størrelse har variert fra 33 musikanter pakket sammen i orkestergrava til kun seks personer plassert på selve dreiescenen. (Det var denne løsningen som, med stor suksess, ble brukt under UKA 93.). Det var også opprinnelig Orkesterets oppgave å avspille Stars & Sribes foran alle festmøter. Etterhvert som medlemsmassen ble større (spesielt utover i 70-åra), ble det imidlertid vanskeligere å fungere som ett studentorkester, og resultatet av dette var at denne tradisjonen ble overtatt av Strindens høsten 1981. En annen tradisjon har senere vokst fram, om enn som en ren Symf.Orch.-affære, er nasjonalromantisk aperitif til festmøtet 17. mai. Tradisjoner og festdager Andre tradisjoner har også opphørt eller blitt endret. G-nøkler i sølv, som tidligere var en påskønnelse til ivrige medlemmer, blir nå gitt til alle som har vært aktive på Låfte' i tre år. Orkesterets akademiske utmerkelse Polyhymnia deles ut svært sjelden, men innehas av et knippe meget iherdige travere, og det grønn-hvite dalje-tøystykket er sadig å se under UKA. Fremdeles holdes festdagene 17. mai og Beethovens fødselsdag (som etter våre tradisjoner feires lørdag før 17. desember) i hevd. Samtidig som enkelte av de studentikose aktivitetene ble redusert i løpet av 60- og 70- åra har den musikalske aktiviteten og det musikalske ambisjonsnivået øket. Den gamle tradisjonen om at instruktør/dirigent skulle være en ubetalt akademiker er ikke lenger gjeldende. Instruktørhonorarene har utviklet seg fra å være mindre påskjønnelser til regulære lønninger, og idag har de fleste orkestrene profesjonelle kunstneriske ledere. Våre sosiale arrangement og de fleste musikkprøvene har siden ombyggingen av huset i 1964 foregått på det "nye" Musikerlåfte' (Låfte') i gateplanet innenfor bussholdeplasseen i Klostergata. Dette gamle lefsebakeriet og Trøndermeieriets utsalg er nå hybel og sosialt sentrum, etter at Orkesteret måtte flytte fra sine tidligere lokaler for å gjøre plass til SIT og UKA. Selv om hybelen er en av Samfundets største, har symfoniorkesteret nå blitt så stort at det må øve i Storsalen. Men på Låfte' er det fremdeles faste, daglige øvinger for de andre orkestrene. Orkesteret (altså Musikerlåfte') administreres i dag av et styre på 14 personer, som igjen trekkes fra de enkelte orkestrene (altså undergruppene), og medlemmene av Orkesteret rekrutteres fra de fleste læresteder med medlemsrett til Samfundet.
|
|||||